FÔR OG FÔRING AV AKTIVE OG ARBEIDENDE HUNDER

FÔR OG FÔRING AV AKTIVE OG ARBEIDENDE HUNDER

Hunder er forskjellig og brukes forskjellig – det vil si de kan ha svært ulikt aktivitetsnivå. I Norge har vi generelt et aktivt hundehold – vi går mye på tur og mang driver med jakt og hundesport.

Riktig fôr og høgt fôr- og vannopptak er sammen med trening de faktorene som bestemmer hundens evne til å yte maksimalt under aktivitet. Aktive hunder, jakthunder og sledehunder kan ha et energibehov på fra 3 – 8 ganger normalt vedlikeholdsbehov. Det er omtrent umulig å dekke dette høye energibehovet uten å gi hunden et høyenergifôr, og ofte vil det være behov for ekstra tilskudd i form av energirikt våtfôr, kjøtt, fett, vom osv. Hvis en ikke klarer å dekke hundens energibehov – vil resultatet bli nedsatt prestasjonsevne og redusert hold.

En spesialisert langdistanseløper

De aller fleste hunderaser har muskelsammensetning, O2-opptak og energimetabolisme som er tilpasset et moderat til høyt aktivitetsnivå over lang tid. Det vil si at godt trente hunder med riktig fôring kan være svært utholdende og takle lange gjentagende jaktdager med høgt prestasjonsnivå uten å «møte veggen».

Høyt VO2 maks og høy makspuls

Hos et menneske i normalt god form ligger O2-opptaket på 43 – 52 ml/min./kg kroppsvekt. Mens Petter Northug har et O2-opptak på ca. 80 ml/min./kg kroppsvekt, ligger en godt trent jakthund på 180 – 220 ml/min./kg kroppsvekt.

Hvilepulsen hos hund og mennesker er omtrent lik. Mens vi har en makspuls på 180 – 220 avhengig av alder, ligger makspuls hos hund rundt 300.

Stor andel aerobe muskelgrupper

Hundens muskeltyper kan grovt deles i to typer. Type 1 er «trege» men utholdende, har høyt innhold av intramuskulært fett og baserer seg hovedsakelig på aerob energimetabolisme. Det vil se tilstrekkelig tilgang på oksygen. Type 2 er «raske» og ikke så utholdende, har høyt glykogeninnhold og takler mangel på oksygen bedre enn type 1- muskler.

De aller fleste hunderaser har overvekt av muskeltype 1. Dette gjelder også de vanligste jakthundraser. Det vil si at muskelmassen er i utgangspunktet er tilpasset moderat aktivitetsnivå over lang tid.

Energimetabolisme hos hund

Hunden bruker ulike energikilder avhengig av den fysiske aktivitetens intensitet og varighet. Ved kortvarig og relativt intens aktivitet forbrukes hovedsakelig glukose, glykogen og kreatinfosfat. Greyhound under løp er et godt eksempel på anaerob energimetabolisme og forbruk av kortvarige energilagre.

Under langvarig fysisk aktivitet med moderat intensitet (aerob aktivitet) – vil forbrenning av fettsyrer være den viktigste energikilden. Hos sledehunder i for eksempel Finnmarksløpet, og hos jakthunder med mange og lange gjentatte jaktdager, representerer fett ca. 70 – 90 % av energiforsyninga.

Energi og næringsstoffer

Energien i et fôr kommer fra de tre hovednæringsstoffene protein, fett og karbohydrater. Fett inneholder godt og vel dobbelt så mye energi som protein og karbohydrater. Den letteste og mest effektive måten å øke energiinnholdet i et fôr på, er å øke fettinnholdet.

Høyt fettinnhold og god fettkvalitet

Fett inneholder godt og vel dobbelt så mye energi som protein og karbohydrater. Den letteste og mest effektive måten å øke energiinnholdet i et fôr på, er å øke fettinnholdet.

Fordøyeligheten eller tilgjengeligheten på fettet er i tillegg avgjørende for energiverdien. Råvarer med høy fordøyelighet på fettet samt god fordeling mellom vegetabilsk, animalsk og marint fett bidrar til å øke energiverdien i fôret. Et tørrfôr som skal fungere godt under trening og jakt bør ha et fettinnhold på minimum  22 – 25% og over 30% under langvarig jakt, konkurranser og løp. Dette gir ekstra energi når fettsyreforbrenningen går på høygir under lange treningsturer eller løp.

Karbohydrater for rask energi

Karbohydrater er også en god energikilde. Her er det først og fremst stivelseinnholdet som bestemmer energiverdien. Lett tilgjengelig stivelse bidrar med glukose og videre glykogen som gir den lettest tilgjengelige energien til musklene. Under korte eller mer intensive treningsturer eller løp vil tilførselen av glukose bidra til økt hundens prestasjonsevne.

Moderat proteininnhold

Proteiner er først og fremst byggematerialer i kroppen og er nødvendig for å danne celler og vev. Hos en utvokst hund er behovet for proteiner forholdsvis lavt. Proteiner har en energiverdi på linje med karbohydrater, men for mye proteiner er negativt. Proteiner inneholder nitrogen og ved høyt innhold i fôret må overskuddsnitrogenet skilles ut via urin. Dette er en belastning på nyrer og urinveier. Vider vil store mengder nitrogen i fordøyelsessystemet legge forholda til rette for oppvekst av mikroorganismer. Dette igjen gir større fare for utbrudd av diare og bløt avføring. Samtidig vil hundens væskebehov øke i en periode der væskeinntaket kan være problematisk nok i seg selv.

Overgang til høyenergifôr

Trening til jakt- eller løpssesongen bør starte i god tid. Her er det snakk om å trene opp muskelmasse og effektivisere kroppens evne til omsetning av næringsstoffer og energi. Videre får hunden økt slagvolum på hjertet, et større antall røde blodlegemer og dermed et bedre oksygenopptaket. Gjennom systematisk og riktige treningsmetoder samt god fôring i helst 2 -3 måneder før jakta eller løpssesongen, oppnår en at hunden er i toppform når det virkelig gjelder.

Overgangen til et høyenergifôr bør skje i forbindelse med start treningsperioden. Dermed kan det økte energibehovet lettere imøtekommes helt fra starten av. Ellers er det gunstig at hunden har tilvent seg et fôr med mye fett i god tid. Dette på grunn av at hunden dermed effektiviserer opptaket av fett og omsetning av fett til energi.

Praktisk fôring i treningsperioder

For det første bør alt fôret bløtes opp i vatn 10-20 minutter før fôring. Alternativt kan fôret gis tørt, men da med rikelige mengder vatn i matskåla.  Ved å bløte opp fôret bedres vannopptaket noe som er svært viktig i forbindelse med trening og ikke minst under jakt eller løp. Videre reduseres faren for mage-tarmdreining ved å bløte fôret på forhånd.

Dagsrasjonen bør deles på minst 2 fôringer. Det bør ikke fôres for nært opp til harde treningsøkter. I tidsrommet 1 time før trening/løp bør det ikke gis fôr. Vann er det imidlertid viktig at hunden får mest mulig av både før, under og etter harde fysiske anstrengelser. Dehydrering vil raskt redusere yteevnen dramatisk.

Praktisk fôring under jakt og løp

 Om morgenen gis 1/3 av rasjonen helst 1 – 1.5 timer før jakt-/løpstart. Under trening/løp/jakt er det viktig med små porsjoner fôr ca. hver 1 – 1.5. time, såkalt ”snacking”. Ca. 1 time etter avsluttet jakt / løp gis hovedmålet.

Aller viktigst er at hunden får nok vatn under jakta/løpet. Hvis det ikke finnes vatn i terrenget – må hunden gis medbrakt vatn jevnlig. Dehydrering vil redusere yteevnen dramatisk og i verste fall føre til at hunden må bæres heim.

Hard trening og jakt/løp fører til økt stress hos hunden, løs avføring, diare og enkelte kan få redusert appetitt. For å øke fôropptaket kan litt våtfôr eller fersk oppmalt vom blandet med tørrfôret gjøre rasjonen mer smakelig. I tilfeller det er vanskelig å opprettholde hundens hold, kan dette være en effektiv måte å øke energiopptaket på.

For at hunden skal yte maksimalt under jakta eller løpet – må treningsgrunnlaget være i orden. Det hjelper ikke med optimalt fôr og fôring hvis ikke hunden er godt fysisk trent.

Med et energirikt tørrfôr med minimum 25% fett og helst over 30% fett, er grunnlaget lagt for en godt fungerende hund under trening og jakt.