HVA BETYR NÆRINGSINNHOLDET?

Energi

Fôrets energiinnhold bestemmes av innholdet av protein, fett og karbohydrater og tilgjengeligheten eller fordøyeligheten av disse. Labb er komponert ved at det er satt strenge krav til innholdet av fordøyelige næringsstoffer. Med basis i opplysninger om de enkelte råvarenes innhold av fordøyeligprotein og aminosyrer, fordøyelig fett og fordøyelige karbohydrater, er resultatet et fôr med best mulig innhold av tilgjengelige næringsstoffer. Dette er også grunnlaget for beregning av energiinnhold som omsettelig energi i Joule (OE som MJ/kg), det vil si den energi som hunden kan nyttiggjøre seg.

Fett

Fett er hovedsakelig energikilde og 1 gram fett gir mellom 2 og 3 ganger så mye energi som 1 gram protein eller karbohydrater. Men fett er også viktig for tilførsel av essensielle fettsyrer og som bærestoff for en del vitaminer. Fett består av en rekke fettsyrer der noen blir vurdert som essensielle. Eksempler på såkalte essensielle fettsyrer er DHA og EPA (omega-3 fettsyrer). Tilførsel av essensielle fettsyrer i riktig mengde er avgjørende for å gi hunden god helse og fin pels.

Protein

Hunden har et høyt proteinbehov som gir livsviktige aminosyrer som er avgjørende for vekst og fornyelse av muskelvev. Det hevdes ofte å være et bedre fôr dess høyere proteininnholdet er. Overfôring med protein er imidlertid negativt i og med at det proteinet hunden ikke kan nyttiggjøre seg, må brytes ned og skilles ut via urin. Dette er en energikrevende prosess og en belastning på nyrer og urinveier med helsemessige problemer som resultat. I tillegg vil ofte overfôring med protein føre til løs avføring.

Proteinene er bygd opp av 22 aminosyrer. Av disse er 10 aminosyrer såkalt essensielle. Det vil si at de må tilføres hunden gjennom fôret.

Proteinenes kvalitet bestemmes av innholdet av essensielle aminosyrer. Vi sier at proteinet har høg biologisk verdi når innholdet av fordøyelige essensielle aminosyrer et høgt og i riktig forhold innbyrdes.

Hunden kan frigjøre energi fra proteiner, og energiinnholdet i protein er på linje med energiinnholdet i karbohydrater.

Animalsk protein

Proteiner av animalsk opprinnelse (kjøtt og fisk) har generelt høyere biologisk verdi enn vegetabilske proteiner (soya, mais og raps). Dette på grunn av høyere fordøyelighet og at innholdet av essensielle aminosyrer er høgre og har et mer riktig forhold innbyrdes. 

Karbohydrater

Karbohydratene i et hundefôr består for det meste av stivelse og andre enkle sukkerarter. Dette gir lett og raskt opptakbar energi i form av glukose. Videre inneholder karbohydratfraksjonen en del kostfiber som er veldig viktig diettisk ved at de bidrar til god mage- og tarmfunksjon. Samtidig vil fiberfraksjonen bidra til god konsistens på avføringa.

Aske

Vitaminer

Vitaminer er livsviktige stoffer som inngår i hundens livsfunksjoner og er viktige for vekst, hud, pels og et godt immunforsvar. Vitaminbehovet avhenger av hundens aktivitet og livsstadier og deles i de fettløselige og de vannløselige.

De fettløselige vitaminene A, D, E og K transporteres over tarmveggen sammen med fettet og lagres i kroppen. Forhold som påvirker opptaket av fett – kan dermed ha betydning for absorbsjonen av de fettløselige vitaminene. For store mengder fettløselige vitaminer kan føre til forgiftninger.

De vannløselige vitaminene omfatter en rekke B-vitaminer og vitamin C. Disse vitaminene kan

ikke lagres i kroppen og et eventuelt overskudd skilles ut via urin.  Dermed er det ingen av disse vitaminene det er noen fare med for stort inntak av. De vannløselige vitaminene inngår i kroppens enzymsystemer og er dermed nødvendige for å opprettholde et normalt stoffskifte.

Fettløselige vitaminer

De fettløselige vitaminene A, D, E og K absorberes sammen med fettet i fôret og lagres i kroppen. Alle de fettløselige vitaminene må tilføres gjennom fôret. Et unntak er D-vitamin som i en viss grad dannes i huden når den utsettes for sollys.

Vitamin A:

Aktiverer gener som styrer celledelingen og trengs i størst mengder der celledelingen er rask, ved for eksempel fosterutvikling og fornyelse av slimhinner i lunger, tarm og urinveier. Vitaminet er viktig for synet og har stor betydning for immunforsvaret. Mangel på vitamin A kan gi nedsatt appetitt, hudforandringer, sterilitet og dårlig syn. Overdosering av vitamin A som retinol er giftig, og fører til vekttap, forandringer i skjelettet, infeksjoner, fosterskader, slimhinneforandringer, synsforstyrrelser, leverforstyrrelser og hårtap.

Vitamin D:

Vitaminet er sentralt i reguleringen av kalsium og fosfor i blodet, og har derfor stor betydning for opptak og utskillelse av kalsium og fosfor. Mangelsymptomer er sjeldne, men kan oppstå på hunder som går mye inne, og da oftest hvis det i tillegg er mangelfull tilførsel av kalsium og fosfor. Mangel gir deformert og mangelfull utvikling av skjellet hos valper og hos eldre hunder vil det kunne gi hovne ledd og bevegelsesvansker.

Vitamin E:

Vitamin E fungerer som intramuskulær antioksidant, og beskytter flerumettede fettsyrer og A-vitamin i cellemembraner mot harskning. Mangel på E-vitamin kan føre til kramper, muskelsvinn, ødem og reproduksjonsproblemer.

Vitamin K:

Betydning for blodets evne til å koagulere. Vitamin K produseres til en viss grad i hundens tarmkanal. Mangel kan i enkelte tilfeller oppstå ved for eksempel antibiotika-behandling som hemmer hundens tarmflora. Derfor tilsettes vitamin K i hundefôret. Mangel kan gi blødninger i muskler, underhudsvev, hjerne, tarmkanal og urinveier. Overdosering av K-vitamin kan gi protein i urinen, forstørret milt, økt nedbryting av røde blodlegemer, nyre- og leverskader.

Vannløselige vitaminer

De vannløselige vitaminene omfatter de ulike B-vitaminene og C-vitamin. Disse lagres ikke i kroppen og et eventuelt overskudd skilles ut med urinen.  Derfor er det ingen fare med for stort inntak av disse vitaminene. De vannløselige vitaminene inngår i kroppens enzymsystemer og er dermed nødvendige for å opprettholde et normalt stoffskifte.

Thiamin (B1):

B1 har betydning for omsetning av karbohydrater og fett og har effekt på funksjonen av magevev og tarmkanal. Mangler kan gi nerveforstyrrelser, blødninger i tarmvegg og nedsatt matlyst. Enkelte fiskearter som sild og lodde inneholder et enzym som kan bryte ned thiamin.

Riboflavin (B2):

Inngår i omsetningen av karbohydrater og protein sammen med thiamin (B1). Mangel kan gi nedsatt matlyst, røyting og dårlig pels, diare, manglende brunst og drektighet hos tisper samt ustø gange.  Hunder produserer noe Riboflavin i tarmen, men ikke i store nok mengder til å dekke behovet. 

Pantotensyre (B3):

Inngår i enzymer som syntetiserer fett og er viktig for god hud og optimal funksjon av slimhinner. Mangel er sjeldent, men symptomer er grått hår, reproduksjonsproblemer, eksem, munnsår og bevegelseshemming.

Niacin:

Niacin er viktig for energikrevende prosesser og kan omdannes fra aminosyren tryptofan. Inngår i fettsyre-syntesen. Mangel er svært sjeldent, men kan gi seg utslag i hudforandringer, særlig for hud som utsettes for lys, diaré og forandringer i nervesystemet.

Pyridoksin (B6):

B6 er nødvendig for nedbryting av aminosyrer og inngår i dannelsen av hemoglobin. Mangel svært sjeldent hos hund, men kan gi mangelanemier, kramper, oppkast og diare.

Folinsyre:

Folinsyre har betydning for syntese av RNA og DNA (arvestoff) og er viktig for reproduksjon og et sterkt immunforsvar. Mangel er veldig sjeldent, men kan gi bleking av hår, anemi og diaré.

Biotin (vitamin H):

Biotin inngår i omsetning av fett og glukose og har indirekte betydning for omsetning av protein. Biotin har betydning for bein og klør samt reproduksjon. Mangel er ikke direkte påvist, men en har sett at biotintilførsel i enkelte tilfeller kan gi eksem, hårløshet, revner i munnviken, skader i klør og dårlig reproduksjon. Rå eggehvite inneholder et stoff (avidin) som kan binde opp biotin i en for hunden utilgjengelig form.

Cyanocobalamin (B12):

B12 er viktig for vekst og utvikling av røde blodlegemer. B12 mangel er i liten grad påvist hos hund, men kan ved mangel resultere i blodmangel, oppkast og reproduksjonsforstyrrelser.

Kolin:

Kolin har betydning for energiomsetningen og fungerer som metyldonor ved omsetning av fett. Kolin inngår i signalstoff som overfører nerveimpulser til musklene. Mangel er sjeldent hos hund, men har hos andre dyr gitt fettlever, nevrologiske forandringer og bevegelseshemming.

Vitamin C:

Betydning for absorbsjon av jern. Vitaminet inngår ellers i mange enzymsystemer i kroppen og er viktig for ulike stoffskifteprosesser. Hunden lager vitamin C til en viss grad i tarmen. Mangler kan gi svekket immunforsvar, blødninger og nedsatt fruktbarhet.

Mineraler

Mineraler er viktig for god skjelettutvikling, riktig væskebalanse og mange metabolske prosesser i kroppen. Mineralbehovet avhenger av hundens aktivitetsnivå og livsstadium.

Tilførsel av mineraler må avpasses nøye og for mye av et mineral kan føre til forgiftninger og også redusere opptaket av et annet mineral.

Mineralene deles i makromineraler og mikromineraler. Makromineralene omfatter kalsium, fosfor, natrium, kalium og klor.  De viktigste mikromineralene er jern, kopper, sink, mangan, jod og selen.

Makromineraler

Makromineralene er viktige for god beinkvalitet, væskebalanse og mange metabolske prosesser i kroppen. Mineralbehovet avhenger av hundens aktivitetsnivå og livsstadiet.

Tilførsel av mineraler må avpasses nøye og for mye av et mineral kan føre til forgiftninger og / eller redusere opptaket av et annet

Kalsium:

Kalsium utgjør ca. 35% av skjelettet og er nødvendig for normal muskelfunksjon. Overskudd av kalsium hemmer opptak av fosfor, og kan hemme opptaket av enkelte mikromineraler som for eksempel sink, jern og mangan

Fosfor:

Fosfor utgjør ca. 15% av skjelettet og er viktig for energiomsetningen i kroppen. Mineralet er en viktig buffer for stabilisering av urinens pH. Fosformangel kan gi unormal skjelettutvikling, mens overskudd i likhet med kalsium kan hemme opptaket av jern og andre mikromineraler, samt gi nedsatt fruktbarhet.

Magnesium:

Kroppen inneholder ca. 0,05% magnesium, og 60% av dette finnes i skjelettet. Magnesium er en aktivator for en menge ulike enzymer, og er nødvendig for normal muskelfunksjon. Magnesiummangel kan føre til kramper mens overskudd kan gi nyrestein.

Natrium:

Natrium er viktig for å opprettholde kroppens væskebalanse og er med på å regulere syrebalansen og osmotisk trykk i kroppsvæske og celler. Mangel er sjelden hos hund. Ettersom hunden ikke varmeregulerer ved svetting, har ikke hardt arbeidende hunder økt behov for natrium og klor. Overskudd og forgiftning kan forekomme ved mangel på vann. Symptomer er oppkast, sjangling og problemer med hjerte og nyrer. 

Kalium:

Kalium er viktig for å opprettholde væskebalansen og normalt kalium og natriumstatus er viktig for å opprettholde tørstemekanismen. Mangelsymptom er nedsatt appetitt, vekts hos valper og redusert melkeproduksjon hos tisper med kull. Overskudd kan gi dårlig opptak av natrium og magnesium (kramper).

Klor:

Klor er en viktig bestanddel i vevsvæske og bidrar til regulering av pH i blod og andre kroppsvæsker. Klorid er en viktig bestanddel av magesyre (HCl).  Mangel er så godt som ikke påvist hos hund, men forgiftning ved for mye klor kan resultere i oppkast, sjangling og problemer med hjerte og nyrer. 

Mikromineraler

De viktigste mikromineralene i hundefôring er jern, mangan, kobber, sink, selen, jod og

kobolt.

Jern:

Jern inngår i hemoglobin og myoglobin, og er dermed viktig for transport av oksygen til cellen. Jern er også viktig i mange enzymsystemer. Mangel av jern vil føre til anemi og slapphet, men overskudd kan gi diare, strittende hårlag, kramper og oppkast.

Sink:

Sink inngår i mange enzymsystemer i kroppen. Sinkmangel vil kunne føre til hudproblemer, flassing og håravfall, nedsatt appetitt og immunforsvar.

Kobber:

Kobber er viktig for dannelse av røde blodlegemer og inngår i enzymer som danner pigment i huden. Mikromineralet har stor betydning for vedlikehold av elastisk vev og er nødvendig for mobilisering av jern. Kobbermangel kan ha betydning for utvikling av osteochondrose (beinskjørhet), og kan føre til anemi på lik linje med jernmangel. Overskudd kan gi opphopning i lever og akutt forgiftning.

Mangan:

Mangan inngår i enzymer som deltar i omsetningen av karbohydrater og fett i kroppen. Det er viktig for dannelse av brusk i skjelettet. Manganmangel kan føre til feilaktig utvikling av skjelettet, og fruktbarhetsproblem.

Jod:

Jod er viktig for dannelse av hormoner i skjoldbruskkjertelen og regulerer stoffskiftet. Ved mangel vil unghunder vokse dårlig, bli energiløse og apatiske. Både for mye og for lite jod kan føre til unormal vekst av skjoldbruskkjertelen (struma).

Selen:

Selen beskytter kroppen mot oksidering av cellemembranene og er viktig for normal funksjon av bukspyttkjertelen. Selenmangel kan føre til muskeldegenerering, og da også hjertemuskelen og akutt dødsfall. Vitamin E og selen kan i en viss grad utfylle hverandre, samtidig vil lave mengder E-vitamin og mye umettet fett øker behovet for selen. Overskudd gir forgiftning, tung pust og høy puls.

Kobolt:

Kobolt er nødvendig for at tarmfloraen skal kunne syntetisere B12. Mangel av kobolt gir mistrivsel og dårlig tilvekst.

Andre:

Molybden, krom, nikkel, tinn, vanadium, fluor, silisium og arsen regnes også blant de essensielle mineralene, men behov for disse utover det som finnes i vanlige fôrråvarer brukt i hundefôr er ikke fastlagt. n1 \lsdunhideu